SMED
Tidlig i
livet viste Toralf tydelige tegn p� at hans store interesse og anlegg gikk i
teknisk retning og det preget Toralf,
fikk oppleve to verdenskriger, depresjonen p� 20 � 30 tallet og en teknisk
utvikling som verden aldri hadde I sitt
nesten 91 �rs liv opplevde Toralf � komme helskinnet gjennom de harde 20 � 30
�rene, opplevde to verdenskriger,
Barn
og ungdomstiden Toralf
var bare 10 �r da f�rste verdenskrig br�t ut. Depresjonen som fulgte i 20 � 30
�rene var merkbar for alle, Det at
Toralf var en oppvakt og l�relysten krabat gjorde at folkeskolen gikk greit.
Senere fikk han med seg to �r p� Stavanger Tekniske Aftenskole, avsluttet i
1923 med toppkarakterer! Dette var hele hans �akademiske� ballast Toralf
fortalte gjerne oss barn om sine barndoms opplevelser. Blant disse var
historien om hvordan han gjennom Han var
bare 14 � 15 �r gammel i 1918 da han begynte som g�rdsgutt hos sin onkel (bror
av sin mor) som drev
Egen virksomhet.
Alle som selv har drevet egen
virksomhet vet at det krever sin mann fullt ut for � lyktes.
Ikke nok med at man skal styre seg selv, men ogs� andre, som arbeidsgiver.
Toralf lyktes nok meget bra med � trene opp sine l�regutter, for teknisk og
kvalitetsbevisst som han
var fikk han formidlet meget l�rdom til alle som gikk i l�re hos ham. Helt fram til slutten av 40 �rene var arbeidet preget av lange arbeidsdager og n�ysomhet. Det aller meste var rasjonert og kundemassen var for det meste b�nder fra Randaberg og Tasta som skulle ha sine hester skodd og redskaper reparerte. En meget spesiell og annerledes kunde var Tasta Foder og Sildoljefabrikk. Hver gang noe gikk galt m�tte Toralf og hans ansatte rykke ut for � f� hjulene i gang igjen. Som oftest skjedde dette p� kalde vinterdager da kulden gjorde at maskineriet fr�s fast og gikk i stykker. Ofte var det � st� ute i kulden s� lenge man orket for deretter � snike seg inn til litt opptining ved en av t�rkene for sildemel inne i produksjonshallen. Arbeidet p� sildoljefabrikken ga imidlertid ekstra �bonus� under krigen � man kunne ta med seg hjem et stort knippe sild, et utmerket mattilskudd som ble til b�de t�rrsild, saltsild spekesild og stekesild, i tillegg sildefett som kunne brukes som �sm�r� b�de p� br�det og i stekepannen.
Men s� begynte ting � skje! Randaberg - Tasta Billag var etter krigen i sterkt behov for � fornye en nedslitt bussfl�te. Toralf fikk i oppdrag � bygge om en f�rkrigsbuss og lyktes bra med det. Deretter kom det bestilling p� to helt nye busser. Dette s� jo lovende ut, tenk � skape en bussfabrikk! Men s� ofte f�r, n�r de tekniske utfordringene var l�st mistet den sin tiltrekningskraft p� ham.
S� det ble nye utfordringer, en av landets f�rste wire- grave- maskiner ble konstruert og bygget, liks� en avansert automatisk pappeske maskin styrt med pneumatikk og mikrobrytere som p� den tiden var meget avansert. En fantastisk torvmaskin som produserte de mest perfekte torvkakene, en utrolig dings til � ta ut varme plater fra komfyren ble ogs� oppfunnet og produsert. Selv om plategriperen fikk navnet �FLAX� ble den aldri noen suksess, til det var salgskunnskapen og innsatsen alt for svak. Der imot ble h�ygrabben mer interessant. Den ble frontmontert p� traktorer uten hydraulikk og Felleskj�pet solgte de som ble produsert. En maskin som produserte r�rklammer i utallige dimensjoner, en avansert mekanisk eksenterpresse som for b�ying av plater, stangst�l m.m. Sammen med Odfjell Drilling konstruerte og bygget han avanserte skovlehus som ble brukt som bremser p� kabelarene til ankerspillene.
Svein Kristiansen, s�nnes�nn til Toralf (s�nn av Magne), n� daglig leder av �Smed T. Kristiansen a/s skriver: �Jeg hadde gleden av � f� v�re med min farfar � se n�r han tegnet og bygget flere av maskinene vi hadde i verkstedet. Metodene han brukte, bruker jeg selv n�r jeg bygger verkt�y og maskiner i dag. Som en kuriositet, var den store mekaniske pressen som stod i smien i Randabergveien 130 ble bygget av panserplater fra slagskipet TIRPITS og og panserskipet NORGE som ble hugget opp hos br�drene Andas skipsopphogning etter krigen. Pressen ble dessverre utdatert og ble derfor ikke med p� flyttelasset til Finnestadsvingen 28. I f�lge farfar var materialene av en meget h�y kvalitet. (Panserskipet NORGE ble senket p� Narvik havn 9. april 1940, TIRPITS i Troms� 12. november 1944) Farfar bygget flere radialb�ye maskiner som gikk p� hydraulikk og trykkluft. Han bygget ogs� flere maskiner for rulle/ valse gjenger og p� bolter. Disse maskinene ble laget til fremstilling av U-boltene som vi lever av den dag i dag. Potetopptageren han hadde patent p� lages fortsatt av Kverneland i fornyet utgave. Han var alts� en meget stor teknisk begavelse som oppfant og laget komplekse maskiner/automater som var meget moderne etter den tiden de ble laget. Han var tidlig ute med � ta i bruk Luftautomatikk (pneumatikk�).
Alt dette medf�rte et skrikende behov for � erstatte smien som var bygget i tre og med en stor del med jordgolv. Det f�rste bygget ble oppf�rt i 1963. Slik s� det alts� ut da Magne overtok virksomheten i 1970. Men Toralf fortsatte � jobbe hos ham med spesialoppdrag og konstruere og bygge produksjonsmaskiner. P� den tiden var oljeindustrien blitt et interessant kundeomr�de og verkstedet hadde spesialisert seg p� klammer og U-bolter i utallige dimensjoner.
Krigsminner.
� fortelle om Toralf uten � ta med noe fra krigen 1940 1945, ville v�re � utradere uforglemmelige hendelser, s�rlig ting knuttet til smien og den virksomhet han drev. �UT og hent Stenshornet� var en ordre eldste s�nnen K�re fikk flere ganger av sin far, og som markerte en eller annen krise med okkupasjonsmakten. Det kunne hende n�r en kjempevogn trukket av �bryggerigamper� plutselig dukket opp ved smien og begynte � laste skrapjern i kjerren. Da gjaldt det � kunne kommunisere med tyskerne for � sette en stopp for slike tyverier. Stenshornet var en mann med mange talenter, blant annet behersket han flytende tysk. S�, K�re tr�dde sykkelen til han fikk blodsmak i munnen, hentet Stenshornet som gav tyskerne det glatte lag og viste til livstruende konsekvenser hvis de ikke losset av skrapjernet de allerede hadde lastet p�. Saken var den at skrapjern p� den tiden m�tte leveres inn i bytte med nytt stangjern som smievirksomheten var avhengig av for � eksistere. Den tyske krigsmakten hadde vedtatt at en del virksomheter skulle skjermes mot plyndring fordi de var viktige for norsk matproduksjon. Dette lettet p� presset for r�varer til produksjon i smien.
En annen episode som illustrerer Toralfs patriotiske sinnelag og hans evne til � bevare en n�rmest stoisk ro, var da en h�y, tysk offiser ville f� Toralf til � gj�re en spesiell jobb som han forklarte p� et ikke altfor d�rlig norsk. Toralf bare ristet p� hodet og lot som om han ikke forsto. Den tyske offiseren grep etter pistolen og hele episoden var full av redsel for hva han ville gj�re. Etter mange om og men, gikk endelig tyskeren med uforrettet sak, i det han skrek: �Idiot Mench�.
� skaffe mat og kl�r ble en spesiell og krevende oppgave under krigen. Mange var de krumspring man gjorde for f�den. Stor var sorgen en gang da flyalarmen skremte kaninene vi f�dte opp i hagen, slik at de tok livet av alle ungene sine. L�vetann var mat kaninene satte pris p�, og ofte ble det Toralfs jobb � sanke dette foder slik at vi kunne ha kaninfrikase en gang iblant . I et rom vegg i vegg med utedoen ble et h�nsehus innredet. Det ga et fint tilskudd av b�de egg og kj�tt.
En gang syklet Toralf til Bjerkreim der han fikk tak i en stor sekk med saueull som han festet p� bagasjebrettet p� sykkelen. Hjemturen i m�rket og en ulende motvind var mer enn de fleste kunne klare. Men han klarte det med et n�dskrik � da han endelig kom hjem orket han bare � slepe seg til divanen der han l� totalt utmattet en lang stund. Hjemturen var ogs� farefull for rett som det var kunne tyskerne sette opp sperringer for � knipe folk med ulovlige ting, som saueull utenom kvotene.
Det siste som b�r nevnes her var bomberommet han innredet i vaskehuset. Sandsekker ble bygget opp langs alle vegger og benker � sitte p� ble snekret. Bomberommet kunne nok beskytte mot kuler og splinter, men et direkte bombetreff kunne nok ikke bomberommet motst�. Det ble en del ganger at familien s�kte tilflukt i bomberommet og alltid var det under krigshandlinger I luften. Morgenen etter disse heftige luftkampene der RAF (Royal Air) Force) kjempet mot tyskernes luftvernskyts og jagerfly var alltid b�de spennene og farlige det hendte flere ganger at ungene samlet granatsplinter i g�rdstunet neste morgen.
En morsom etterbruk av bomberommet mot slutten av krigen var at Toralf utnyttet det som t�rkerom for hjemmeavlet tobakk.
De siste �rene.
I 1970 flyttet Toralf og Marie inn i et nytt hus p� Vardeneset, og her levde de resten av sine liv. Det gamle v�ningshuset ble da benyttet som lagerplass for smievirksomheten inntil det ble revet for � gi plass til et st�rre verkstedbygg.
Toralf ble enkemann da Marie d�de i 1991, men bodde fortsatt i huset p� Vardeneset helt til begynnelsen av 1994, da han fikk plass p� Sparekassens aldershjem p� Storhaug.
I mars 1994 feiret Toralf sin 90-�rsdag p� skipper Worse. Mange av den gjenlevende slekten var til stede. Det gror etter Toralf og Marie, ikke bare gjennom barn, barnebarn og barnebarnsbarn, men ogs� n�r det gjelder arven etter hans tekniske og bedriftsmessige anlegg. Hadde han levd i 2010, kunne han med stolthet sett hvordan det som begynte med en smie og tvilsomme betingelser for over 80 �r siden, n� er en blomstrende bedrift i moderne lokaler, midt i �Oljeomr�det� i Dusavika. Virksomheten b�rer fortsatt hans navn,
smed T. Kristiansen, n�
forkortet til STK � drives av Svein og Tor, Toralfs og Maries barne-barn.
To store hendelser.
Andreas Dj�seland var gift med �moster� Sofie som var datter til pleiemor til en vakker ung dame som het Marie. Marie og Toralf fikk snart et godt �ye til hverandre, og etter hvert ble de �fast f�lge�. Dette var det ene som hendte som f�lge av at Toralf begynte i l�re hos Adreas Dj�seland.
Det andre som hendte var at Andreas gikk konkurs som s� mange andre gjorde i de harde 20- 30 �rene. Hetland Sparebank overtok smien. 22 �r gammel s� Toralf sin sjanse til � bli �skipper p� egen skute�. Han leide f�rst smien med tilh�rende v�ningshus, men etter en tid startet han kj�psforhandlinger med banken som resulterte i at Toralf overtok det hele i 1932 for den nette sum av 5.000.- kroner. Selv om tilv�relsen var alt annet enn lett var det likevel fint � v�re sin egen herre. Ikke bare hadde han sin egen arbeidsplass, men ogs� et hus som etter datidens m�lestokk var tilstrekkelig (ca.50 kvadratmeter) til � starte familie. Selvf�lgelig ble Toralfs �faste f�lge�, Marie som ble hans viv.
Skriftlige, og muntlige kilder samt fotos: familien Kristiansen. Skrevet : Jan K. Torgersen, Tasta Historielag. S�k i arkivene: Kjell Bols. Korrektur og spr�kvask: Solveig Hansen og Ivar Andersen
Lay-out Lars Ikdal. |
